fredag 29. juli 2011

Sorg

Etter 22. Juli.

Først ble jeg målløs. Jeg hadde ingen ord. Ingen ord til sjokkerte tekstmeldinger. Ingen ord til statusoppdateringer på Facebook, ingen ting å si til verden på Twitter. Knapt noe å si til de jeg var sammen med de første grusomme dagene. Jeg klarte ikke å gå i fakkeltog. Jeg la ikke ned blomster. Men jeg gråt. Jeg gråt igjen og igjen, foran tv-skjermen, med avisene i fanget, alene og usett.

Jeg er mor, tenåringsmor. Nå er jeg uendelig takknemlig for at mine tre ungdommer er hos meg. Og jeg deler sorgen med alle foreldrene som mistet sine ungdommer på Utøya, med alle pårørende som mistet sine kjære der og i regjeringskvartalet. Jeg gråter med dere.

Mange sloss fortsatt for sine liv på sykehus. Jeg tenker på dere og håper det er styrke og trøst i at vi er mange som har dere i tankene, sørger med dere og håper dere skal klare dere gjennom dette.

Ordene mine er fortsatt ynkelige og fattige. De strekker ikke til. Det er vel slik det er, at det er en tid for alt. Nå er det ikke en tid for ord. Vi er i sorg.

søndag 10. juli 2011

Ro

I dag sov jeg til jeg våknet av meg selv, eller kanskje av tordenværet som rullet forbi. Jeg sto ikke opp. I stedet grep jeg etter boken jeg hadde lest i til langt på natt og leste et par timer til. Omsider forlot jeg bok og sommerdyne og lagde brunch sammen med barna. (Store barn er fantastisk!) Nærbutikken fikk et besøk før jeg leste ut boken min.

Eldstejenta og jeg lagde middag sammen. En nabo hadde bedt oss med på tur, så straks etter middag tok vi turskoene på. Vi var ute og gikk i tre og en halv time! Vi plukket blåbær, så på utsikten, vandret mellom gravsteinene ved gamle Hjelme kirke, gikk til en utrolig hage på Sæle og til et vakkert hus vi har sett i en film.

Vel hjemme igjen spiste vi kake og så en jentefilm.

Jeg hadde ikke planlagt noe som helst i dag, tok bare dagen som den kom. Jeg vurderte ikke hvor lang tid noe tok, om jeg hadde tid til det. Jeg hadde all den tid jeg ville ha.

Det kalles ferie, og jeg har fullstendig ro i sjelen.