Påske

Jeg har vært alene i feriehuset mitt noen dager. Jeg har skrevet på eksamensoppgaven min, nytt stillheten, nytt å være alene og pyntet til påske. Med gule tulipaner, lys, malte egg og påskekyllinger på plass gledet jeg meg til familien skulle komme.

Det beste med ferie? Forventning! Huset er klart, værmeldingene er lovende, båten skal på sjøen etter vinteropplag og jeg gleder meg intenst til 8 blanke dager som ligger uplanlagte foran meg. Jeg skal nok skrive litt, og jeg skal på sjøen. Og jeg skal flikkmale litt, lage mat og gå tur. Og jeg skal lese mine islandske krimbøker. Resten av tiden skal jeg gjøre ingen verdens ting. God påske!!!

Englevakt

Da jeg en våt og glatt marsdag for noen år siden krøp så godt som uskadet ut gjennom det knuste sidevinduet på bilen min som lå på taket, totalskadet nedi en veiskråning, tenkte jeg ikke stort. Jeg merket meg kanskje den absurde, totale stillheten. Ingen hylende sirener, ingen oppkavede menneskestemmer, ingen biler, ingenting.

Men da jeg noen minutter senere hadde fått min lille datter ut av bilvraket, også hun uten en skramme, da tenkte jeg at vi hadde hatt engler med oss. Mannen som kom først til ulykkesstedet og trodde han ville finne døde mennesker tenkte nok det samme. Jeg tenkte det om og om igjen på legevakten da det var konstatert at vi hadde sluppet fra det med kuler og blåmerker. "Vi hadde engler med oss, de passet på oss." Og det var en ren og vakker tanke. Vi hadde englevakt.

Nå er det ord med en bismak. Englene er kommersialiserte og latterliggjorte. De er forsidestoff i "Se & Hør". Mennesker som tror på engler og englevakt er håpløst fjerne, eller grusomt griske. Det er lite vakkert over det.

Jeg får omskrive min lykkelige slutt. Alt låter jo uansett bedre på engelsk. (Litt utilsiktet ironi der.) We were blessed.



Snart

Ute laver snøen ned. Igjen. Jeg må ha bilen ut om noen timer. Først må jeg måke snø. Jeg må sloss med en blytung brøytekant. (Men takk og lov for brøytingen!) Jeg liker ikke å kjøre når det er glatt, men slik jeg har bosatt meg og slik jeg jobber må jeg tåle det.

Men jeg vet at om et par uker er vinteren over. Jeg vet det fordi jeg har levd lenge i landet.

Snart kikker jeg etter de første krokusspirene når jeg kommer hjem fra jobb. Snart koster jeg vinterens grus bort fra plattingen. Snart drar jeg frem hagemøblene og vasker av dem vinterens skitt og støv, og snart kjenner jeg solen prikke i ansiktet mens jeg nyter solen og våren. Da er vinteren glemt og det er en evighet til neste gang.

Begrunnelsen

Hvorfor blogger jeg, sånn plutselig? Jeg trodde ærlig talt ikke at jeg var en blogger. Riktignok er jeg glad i ord. Jeg liker tekster. Men derifra til å skrive og publisere selv? Jeg var helt sikker på at jeg ikke hadde noe å blogge om.

Men så en dag tenkte jeg at "HVIS jeg hadde hatt en blogg ville jeg skrevet om dette." Noen dager senere tok jeg meg selv på fersken, jeg satt og formulerte en tekst til den bloggen jeg kunne ha hatt.

Da var det bare å kapitulere. Jeg var blitt en blogger.

Navnet

Lillas lille skrin? Hvorfor det?
Jo fordi.
Jeg er Lilla. Eller, jeg var det, en gang for lenge siden, da jeg var noens lille datter.
Lillas lille?
Fordi jeg liker bokstavrim, eller allitterasjoner om du vil.
Lillas lille skrin?
Jeg liker skrin. Jeg elsker små bokser, esker og skrin, vakkert dekorerte, med utskjæringer, mosaikk, farger og mønstre. De er vakre. Og de kan inneholde hemmeligheter. Og hvis man vil kan man åpne lokket og slippe små hemmeligheter ut.

Jeg liker hemmeligheter også. Navnet mitt betyr hemmelighet, blant annet. Kanskje det er derfor. Eller kanskje det er fordi jeg har vært barn en gang.