Snart

Ute laver snøen ned. Igjen. Jeg må ha bilen ut om noen timer. Først må jeg måke snø. Jeg må sloss med en blytung brøytekant. (Men takk og lov for brøytingen!) Jeg liker ikke å kjøre når det er glatt, men slik jeg har bosatt meg og slik jeg jobber må jeg tåle det.

Men jeg vet at om et par uker er vinteren over. Jeg vet det fordi jeg har levd lenge i landet.

Snart kikker jeg etter de første krokusspirene når jeg kommer hjem fra jobb. Snart koster jeg vinterens grus bort fra plattingen. Snart drar jeg frem hagemøblene og vasker av dem vinterens skitt og støv, og snart kjenner jeg solen prikke i ansiktet mens jeg nyter solen og våren. Da er vinteren glemt og det er en evighet til neste gang.