Men da jeg noen minutter senere hadde fått min lille datter ut av bilvraket, også hun uten en skramme, da tenkte jeg at vi hadde hatt engler med oss. Mannen som kom først til ulykkesstedet og trodde han ville finne døde mennesker tenkte nok det samme. Jeg tenkte det om og om igjen på legevakten da det var konstatert at vi hadde sluppet fra det med kuler og blåmerker. "Vi hadde engler med oss, de passet på oss." Og det var en ren og vakker tanke. Vi hadde englevakt.
Nå er det ord med en bismak. Englene er kommersialiserte og latterliggjorte. De er forsidestoff i "Se & Hør". Mennesker som tror på engler og englevakt er håpløst fjerne, eller grusomt griske. Det er lite vakkert over det.
Jeg får omskrive min lykkelige slutt. Alt låter jo uansett bedre på engelsk. (Litt utilsiktet ironi der.) We were blessed.
Det er synd at englane er kommet i litt "dårlig lys" så og sei...
SvarSlettI sånne situasjonar har eg igrunn forståing for at ein kanskje ser for seg ein engel eller to. Min mormor hadde et bilde på veggen i rommet der vi sov - det var en stor engel i blått og kvitt som passa på to barn som gikk på ein farlig sti. Morsinstinktet skapar nok ein del av desse englane etter behov, kjenner eg :-)
Ha ei fin veke :-)