Ro

I dag sov jeg til jeg våknet av meg selv, eller kanskje av tordenværet som rullet forbi. Jeg sto ikke opp. I stedet grep jeg etter boken jeg hadde lest i til langt på natt og leste et par timer til. Omsider forlot jeg bok og sommerdyne og lagde brunch sammen med barna. (Store barn er fantastisk!) Nærbutikken fikk et besøk før jeg leste ut boken min.

Eldstejenta og jeg lagde middag sammen. En nabo hadde bedt oss med på tur, så straks etter middag tok vi turskoene på. Vi var ute og gikk i tre og en halv time! Vi plukket blåbær, så på utsikten, vandret mellom gravsteinene ved gamle Hjelme kirke, gikk til en utrolig hage på Sæle og til et vakkert hus vi har sett i en film.

Vel hjemme igjen spiste vi kake og så en jentefilm.

Jeg hadde ikke planlagt noe som helst i dag, tok bare dagen som den kom. Jeg vurderte ikke hvor lang tid noe tok, om jeg hadde tid til det. Jeg hadde all den tid jeg ville ha.

Det kalles ferie, og jeg har fullstendig ro i sjelen.