Øyeblikk

Det er over to måneder siden mitt forrige innlegg. Jeg tenker det har vært et savn for alle mine 6 følgere. Jeg tok forresten grundig feil i det forrige innlegget. Ikke bare snødde det i mars, det snødde i april og mai også. I morgen er det 17. mai, forhåpentligvis blir det ikke snø da. Jeg har nettopp vært ute og kjørt, fare for glatt vei-symbolet kom opp, det er 4 grader ute.

Det har vært en travel vår. Vi har hatt konfirmasjon, jeg holder på med avsluttende eksamen etter tre semester som student. Vi går inn i en ny epoke på jobben, det skal ansettes, bygges om og gjøres mye pedagogisk nybrottsarbeid. Som leder har jeg mye å tenke på. I all travelheten og alt slitet er det lett for å telle sorger heller enn gleder. Tankene kretser om alt som er ugjort, dag og natt.

Men det finnes noen øyeblikk av lykke. Jeg fant et i går. Jeg kom heseblesende inn på korøvelse (som jeg bare rakk halvparten av). Det er en regel vi har, å legge alt stress og bekymringer igjen i gangen utenfor øvingslokalet. Det handler om å fokusere, å gå inn i musikken. Så da gjorde jeg det. Jeg lot blikket gli rundt på musikkvennene mine, kjente på den gode stemningen i rommet og konsentrerte meg helt og fullt om å skape egal klang når vi sang mmmmm-iiiiii-aaaaa. Og da kjente jeg det. Et øyeblikks total lykke over å være i det rommet med de menneskene, alle med fullt fokus på å skape klang sammen.

I dag skjedde det igjen. Jeg satt på kjøkkenet hos min studievenninne, det er en hjemmeeksamen vi holder på med. Da kjente jeg det igjen. Vi satt bøyd over hver sin PC og et delt dokument, ivrige argumenter fløy gjennom luften, latteren satt løst og plutselig gikk det opp for meg: Jeg nøt å få jobbe fullt konsentrert om oppgaven, uten forstyrrende e-poster, telefoner og folk som bare lurer på noe. Midt i konklusjonen satt jeg og var lykkelig i en ørliten bit av livet mitt. Ingen mennesker er lykkelig i ethvert henseende. Men det hjelper med noen blaff.